Søk

digitalskolehverdag

måned

desember 2015

Digitale programmer du bør prøve!

En mengde digitale programmer brukes i stadig større grad i undervisningen.  Interaktive Kahoot [1], for eksempel, tok norske klasserom med storm for noe år tilbake. Dette skjedde imidlertid  ikke uten grunn. En type dataspill, som Kahoot i prinsippet er, appellerer lett til ungdom. Fengende interaktive og fargerike omgivelser med et musikalsk akkompagnement i bakgrunn gir dagens ungdom mulighet  for et tastetrykk, noe de neppe takker NEI til. Dette programmet ble allerede testet ut av mange pedagoger, samtidig som en god del nysgjerrige lærere prøver fremdeles verktøyet ut  i flere pedagogiske sammenhenger. Visse midlertidige konklusjoner om programmets læringseffekt er allerede gjort. Allikevel er den endelige konklusjonen om læringsfremmende effekten til teknologiske løsninger ikke klar.

Hva med å teste ut disse programmene?

 

Undersøkelsesverktøy:

http://www.mentimeter.com

http://www.socrative.com

http://www.polleverywhere.com

https://getkahoot.com

 

Tankekart:

http://www.xmind.com

http://www.mindmeister.com

https://mindomo.com/no/

https://bubbl.us

 

Interaktive programmer:

https://todaysmeet.com/libre

https://prezi.com

https://no.padlet.com

https://docs.google.com/document

http://NDLA.samskrive

https://es.duolingo.com

https://www.memrise.com

http://ankisrs.net

[1] http://forskning.no/barn-og-ungdom-skole-og-utdanning-informasjonsteknologi/2015/02/la-elevene-spille-i-timene

 

 

Larissa

Reklamer

Erfaringer med Onenote klassenotatbok

forsøksklasser
Foto: Celine Christoffersen

 

Eleverfaringer med Onenote klassenotatbok

Oda Marie Skjellet og Karen Malene Kleiven Eide går i 1STF som er en av prosjektklassene ved Hamar katedralskole 2015-16. De er veldig fornøyde med å bruke Onenote i skolearbeidet. De bruker Onenote i alle fag, og synes det er veldig fint å kunne samle og strukturere notatene sine i på denne måten. Jeg har fått lov til å vise noen bilder fra Oda Maries blokk som viser hvordan de jobber med Onenote klassenotatbok.

 

Arbeidet er samla i Onenote klassenotatbok

Alle elevenes faglærere har oppretta en klassenotatbok til klassene. Elevene har altså en Onenotebok per fag. I disse klassenotatbøkene finnes det et innholdsbibliotek der lærer kan legge ut fagstoff, et samarbeidsområde der alle – både elever og lærere kan skrive og redigere, og elevenes egne områder der den enkelte eleven og læreren kan skrive og redigere. Elevene jeg snakka med, synes bare det er fint at læreren kan følge med i elevenes områder i klassenotatboka. I praksis forteller de at lærerne ikke er så mye innom Onenotebøkene, men når de kikker innom elevenes arbeidsbok, er vanlig at læreren skriver en liten kommentar som viser at han eller hun har vært der. Da blir skrifta på blokka til eleven utheva svart. Slik ser de at noen andre enn dem selv har skrevet noe i klassenotatboka.

 

Lærerne strukturerer Klassenotatbøkene ulikt, har de lagt merke til. Men det er ikke noe som disse to elevene oppfatter som problematisk. Samarbeidsområdet i blokkene er praktisk, men Karen Malene og Oda Marie mener det fungerer aller best når læreren strukturerer bruken av det.

bloggbilde-1

Her er et eksempel fra samarbeidsområdet i naturfagsboka. Naturfagslæreren strukturerer arbeidet etter faner på dato. Vider flytter han det nyeste skillearket  fram i samarbeidsområdet (til venstre) slik at elevene lett kan se hvor de skal jobbe den aktuelle timen. Til høyre kan man se at elever selv har oppretta sider under dagens plan.

 

Samarbeidsområdet blir fort uoversiktlig, og det hender i blant at elever kommer i skade for å slette arbeid andre har gjort ved en feiltakelse. Og noen bruker også området til å tegne litt.  Vi diskuterte mulighetene for å passordbeskytte sider i samarbeidsområdet, men de to elevene mener at  dette er uheldig fordi en av de store fordelene med dette området er at man kan se på hvordan andre medelever jobber. I tillegg kan det bli utfordrende å huske mange ulike passord. Det  er imidlertid viktig å etter en arbeidstime der de har skrevet sammen i samarbeidsområdet, å kopiere notene de vil bevare over i sin personlige del av klassenotatboka.

 

En av de store fordelene med Onenote er struktur.

Karen Malene og Oda Marie trives godt med mulighetene Onenote gir til å ordne fagstoffet. Man kan enkelt flytte notater og endre dem i etterkant ved behov. Begge elevene forteller at de i starten måtte prøve seg fram for å finne den optimale strukturen i fagblokkene sine. For eksempel hadde begge to lagd en struktur i samfunnsfagnotatboka basert på kapitler, men dette har begge endra til tematiske deler i stedet da det er mer hensiktsmessig.

 

Begge elevene liker at arkene i Onenote er store, det gir en fleksibel arbeidsflate – og man kan samle veldig mye på ett ark. Elevene kombinerer gjerne med å skrive på tastatur og å skrive for hånd med den digitale pennen.

bloggbilde2

Her er et eksempel fra Oda Maries geografiblokk. Strukturen i elevens område er enkel – hun skriver fagnotatene i fanen «Fagnotater» og lager sider basert på kapitler og tematiske undersider på nivået under der igjen. Dersom hun ikke husker hvor hun har skrevet om for eksempel elveerosjon, kan hun skrive det ordet i søkefeltet øverst til høyre, så kommer hun rett inn i riktig notat.

 

Elevene oppretter egne delte Onenotebøker

Oda Marie og Karen Malene har også sammen med to medelever oppretta en egen Onenotebok som de har delt seg imellom. Hensikten med denne notatboka er å dele  og å sammenlikne notater for å sikre at alle får med seg alt i timene. De samarbeider om å fylle blokka med relevant faglig innhold, sammendrag fra kapitler og repetisjonsstoff til prøver. Og dersom de har gruppearbeid, skriver de sammen der.

bloggbilde-3

Her kan dere se at hvert fag har sin fane i blokka, og dere kan se eksempler på at selv om overskriften sier at det er Oda Maries notater, så er det publisert en wordfil av en annen av de fire elevene. Dette ser man av initialene BH, som er Brages initialer. Oda Marie  vil lett se at der det er utheva svart i denne blokka (matte, engelsk, naturfag), så har en av de andre elevene skrevet noe hun enda ikke har sett.

I tillegg vil jeg trekke fram to av skillearkene elevene har oppretta i denne blokka. De har lengst til venstre et skilleark de har kalt «Oppsummering for syke». Dersom en av de fire er borte fra skolen på grunn av sykdom, passer de andre på at den syke får informasjonen han har gått glipp av mens han var syk. En annen ting jeg synes er veldig positivt, er at de lengst til høyre har et skilleark som heter «Kildekritikk». Kildekritikk er viktig når man jobber så mye digitalt som våre prosjektelever gjør, og det er flott å se at viktigheten av dette er synliggjort i denne samarbeidsblokka som elevene har oppretta på eget initiativ. Det er inspirerende å se at elevene tar i bruk Onenote som arbeidsverktøy også utenom klassenotatbøkene.

Begge elevene mener de kommer til å bruke Onenote både til neste år, på Vg2 og også seinere – etter videregående. De ser at Onenote er et nyttig studieverktøy for å systematisere og ta vare på notater. Mulighetene for å enkelt kunne samarbeide skriftlig synes de også er veldig positivt.

 

 

Johanne

Moderne utdanning

Moderne utdanning kom som bilag i Dagbladet tidligere denne måneden. Magasinet setter fokus på fremtidsrettet bruk av digitale verktøy. Artikkelen om Hamar katedralskole kan du lese ved å gå inn på lenken her  http://www.moderneutdanning.no/ikt-kompetanse/papirls-skolehverdag

moderne utdanning

Hamar dagblad forside

Hamar dagblad inne i avisa

Terje

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: