Fremtidens skole- rapporten  avgitt i regi av Kunnskapsdepartementet den 15.juni 2015 fremhever betydningen av en betraktelig økning av kunnskapsnivået hos norske elever.  Den høyteknologiske utviklingen i dagens samfunn krever at landets elever skal være rustet til å kunne være  dyktige kunnskapsbrukere i fremtiden. I rapporten fremstår  dybdelæring og kritisk tenkning som sentrale momenter for morgendagens skole og kan dermed kjennetegnes som kvalitetsgarantister for en utviklingsorientert skole.

Digital teknologi er allerede viet en stor plass i norske klasserom. Elev-PC-ordningen i norske videregående skoler er et godt eksempel på politisk vilje til å la opplæringsinstitusjonene dra nytte av teknologiske fordeler i det moderne samfunn. Ved Hamar katedralskole er teknologiske løsninger en del av undervisningsbredden: elev PCer, profesjonstilpasset digitalt utstyr for yrkesfag, nettbrett og språklab ( et multifunksjonelt digitalt verktøy med tydelige rammer for strukturert klasseledelse).

Kommunikasjonsteknologien gjør enkelte gjøremål innenfor opplæringen  meget effektive: lynrask tilgang til informasjon, spontan interaksjon mellom deltakere og  systematisk organisering / arkivering av store mengder lærestoff er klare eksempler på en konstruktiv anvendelse av digitale løsninger i skolehverdagen. Samtidig må disse digitale fordelene ikke overskygge fallgruvene ved digitale omgivelser i undervisningssituasjoner. Tilgjengelighet og hyppige innovative løsninger har enorm  tiltrekningskraft  på elevene. Elevene omfavner nye løsninger innen digital teknologi  med stor iver og entusiasme, og dermed kan de lett overse distraksjonsmomenter som digitale  omgivelser byr ofte på.

 

Dybdelæring er en forutsetning for akademisk utholdenhet og metakognisjon hos fremtidige elever. Elevenes metakognitive ferdigheter gjenspeiler både deres kunnskap og innsikt i egne tanke- og læreprosesser. Akademisk utholdenhet  viser elevenes evne og vilje til å jobbe målrettet og disiplinert, i tillegg til å tolerere og takle utfordringer og vanskeligheter underveis. Disse to er selve grunnlaget for videreutvikling hos kunnskapsbrukere- og formidlere. Utviklingen av akademiske utholdenheten  og metakognisjonen  krever tydelige rammer i opplæringssituasjoner.

Den 10-år lange erfaringen med  elev PC- ordningen  gir ingen entydige svar på om bruken av digitale midler i undervisningssituasjonen hever kunnskapsnivå hos elever.  Som sensor i sentralt gitt skriftlig eksamen i engelsk på VG1, Vg2 og VG3 ble jeg i disse årene møtt med eksamensresultater som vitner om et stadig synkende kunnskapsnivå hos norske elver i faget. En slik negative utvikling er også registrert i andre fag, blant annet i matematikk. Dette faget er det også flere som får strykkarakter[1].

Tendensen i manglende direkte samsvar mellom tilgang til ubegrenset mengde informasjon og heving av kunnskapsnivå ble også observert  i andre land: «mere access to information in itself does not necessarily lead to improved education or to fundamental change«.  (Schofield 2006; Law, Pelgrum et al. 2008).

Er det slik at kunnskapsnivået faller i et samfunn med lett tilgang til informasjon[2]? I så fall, hvorfor skjer det? Kan et undervisningslandskap med en sterk digital implementering  være for lite rigid for å kunne skjerpe læringseffekten i klasserom  eller er det bruken av den som må forbedres?  Er mye av den digitale bruken  fremdeles overfladisk og utsatt for distraksjon? Hvordan bør digitale verktøy utnyttes i klasseromssituasjonen for å styrke elevenes  akademiske utholdenhet og dermed utvide deres kunnskapshorisont?  Kan uforstyrrede  læringsomgivelser med en tydelig klasseledelse  være veien  å gå for å få økt læringsutbytte hos elever?

Spørsmålene er mange, og tiden er inne for å utarbeide en pedagogisk trygg og  kunnskapsoppbyggende praksis med digitale verktøy i undervisningslandskapet.

Larissa

Kilder:

Schofield, J. W. (2006). Internet Use in Schools. Promise and Problems. In R. K. Sawyer (Ed.), The Cambridge handbook of the learning sciences (pp. 521-534). Cambridge: Cambridge University Press.

Law, N., Pelgrum, W. J., & Plomp, T. (2008). Pedagogy and ICT use in schools around the world: findings from the IEA SITES 2006 Study. Hong Kong: Comparative Education Research Centre, The University of Hong Kong.

http://www.dagsavisen.no/innenriks/mattetaperne-blir-enda-flere-1.370446 ( sist sett den 7.november 2015)

http://forskning.no/skole-utdanning-pisa/2015/09/elever-blir-ikke-flinkere-av-okt-databruk ( sist sett den 6.november 2015)

 

[1] http://www.dagsavisen.no/innenriks/mattetaperne-blir-enda-flere-1.370446

 

[2] http://forskning.no/skole-utdanning-pisa/2015/09/elever-blir-ikke-flinkere-av-okt-databruk

 

Reklamer