Søk

digitalskolehverdag

praktIsKT

1.november arrangerer Hamar katedralskole praktIsKT. Skolens egen IKT-konferanse med fokus på praktisk bruk av IKT.

Skolens lærere og eksterne gjester kommer til skolen for å dele, reflektere og la seg inspirere til hvordan man kan arbeide med digitale verktøy på spennende måter.

program

Advertisements

Autodidaktiske elever i digitale omgivelser

Bevisstgjøring av egne tankeprosesser i opplæringssituasjoner  styrker elevenes metakognitive evner. I rapporten Fremtidens skole er dette blant ferdighetene som det legges stort fokus på.  I denne prosessen kan IKT være et nyttig verktøy.

Våre erfaringer  i klasserommet  viser så langt at IKT kan tilby robuste løsninger for å strukturere elevenes arbeid. OneNote, OneDrive og mappestrukturen i Windows er konkrete løsninger på en oversiktlig organisering av skolematerialet hos elever. Til tross for forskjeller i det praktiske utbyttet av disse løsningene, er de gode eksempler på hvordan man kan hjelpe elevene til å få en ryddig oversikt over sine faglige notater og den store mengden av fagmateriale som de etter hvert skaffer seg. Oversikt over og orden i en kontinuerlig voksende mengde av informasjon i forskjellige fag er den ene siden av opplæringsprosessen.

Den andre siden av opplæringsprosessen er elevenes akademiske utholdenhet. Dette er elevenes evne å  » holde ut» i skoleaktiviteter, å overkomme sporadisk kjedsomhet i teoretiske sammenhenger, deres evne til å holde fokus og konsentrasjon over kortere og spesielt lengre sekvenser med skolearbeid.

Dette er utvilsomt en grunnleggende del i oppbyggingen av faktakunnskap hos elever. Her vil elevenes metakognitive evner være avgjørende for om de blir autodidaktiske: selvgående kunnskapssøkere og kunnskapsbrukere.  Autodidaktiske elever er i mye større grad i stand til å heve sitt faglige nivå. Solide grunnleggende basiskunnskaper er avgjørende for å lykkes i den videre læringsprosessen. Disse kunnskapene ligger ikke ett tastetrykk unna, som mange elever har forestilling om. Disse kunnskapene bør /må elevene  ha kognitiv mestring av.

Det bugner av informasjon på nettet.  I den teknologiske verden ser det nå ut til at informative søk på nettet er den mest vanlige måten å skaffe seg informasjon på. Nettopp derfor er oppbygging av basiskunnskap  en viktig forberedende fase i opplæringen  for å gjøre elevene i stand til å bedømme validiteten til informasjonen de finner på nettet.

Digital strukturering av skolearbeidet alene vil neppe føre til økt kunnskapsnivå hos elever. Praktisk erfaring i klasserom tyder på  at strukturering av skolearbeidet er elevenes sekundære aktivitet i opplæringsprosessen. Den primære aktiviteten derimot er informasjonssøk, bearbeiding av og ytterligere fordypning i ny informasjon og repetisjon av den eksisterende faglige informasjonen. Men fordypning i søkets innhold bør imidlertid  være en målrettet aktivitet i en kunnskapssøkende prosess. Da vil elevens  evne til å jobbe konsentrert  med skolearbeid, akademisk utholdenhet, være av avgjørende karakter, og dermed trenes.

OneNote, OneDrive og mappestrukturen i Windows er et konkret svar i dag på en effektiv anvendelse av IKT i læringssituasjoner. Hvordan man best trener og utvikler akademisk utholdenhet hos elever i digitale omgivelser er det derimot ingen  konkrete svar på så langt. Både pedagogisk erfaring i klasserommet og enkelte forskningsresultater avslører den avledende effekten IKT har på elever[1], spesielt faglig svake.

Hvordan kan man skjerpe elevens konsentrasjon i krevende opplæringssituasjoner? Er det fordel å sitte bak skjermen i konsentrasjonskrevende situasjoner med fri tilgang til en mengde av underholdende mediekilder? Hva gjør lesingen på papir ofte mer effektiv og mindre avledende enn lesing på skjerm? Hvorfor er det så lett å bli distrahert foran skjermen?  Er det mulig å skape uforstyrrede arbeidsomgivelser i det digitale landskapet i klasserommet? Hva er veien til en robust digital disiplin hos moderne elever?

Dagens pedagoger bør se med kritiske øyne på de praktiske utfordringene med IKT i undervisningen nettopp for å øke elevenes reelle læringsutbytte.

 

Larissa

 

Kilder:

Blikstad-Balas, M. ( 2012) Digital Literacy in Upper Secondary School – What Do Students Use Their Laptops for During Teacher Instruction?
https://www.idunn.no/dk/2012/02/digital_literacy_in_upper_secondary_school_-_what_do_studen
( nedlastet 18.01.2016)

 

[1] .ttps://www.idunn.no/dk/2012/02/digital_literacy_in_upper_secondary_school_-_what_do_studen

Oppsummering av høstens elevevaluering av prosjektet «Heldigital skolehverdag»

Oppsummering av høstens elevevaluering av prosjektet «Heldigital skolehverdag»

Prosjektet med de heldigitale klassene evalueres med jevne mellomrom. I slutten av oktober 2015 gjennomførte vi undersøkelser i alle de fem VG1-klassene som er med i årets prosjekt. Her presenterer vi resultatene av undersøkelsene. Svarprosenten på ST er rimelig høy, det er 56 av 61 som har svart. På DH har 30 av 45 elever besvart.

 

Trivsel, læringsmiljø og konsentrasjon i digitale omgivelser

96% av elevene på studiespesialiserende, og rundt 80% av elevene på DH sier at de trives. Dette trenger jo ikke ha noen sammenheng med prosjektet å gjøre, men det er greit å vite. Det som imidlertid er svært interessant for prosjektets del, er dette med læringsmiljø og konsentrasjon. På DH sier rundt 60% at de trives med læringsmiljøet. På studiespesialiserende er dette tallet høyere: 90%. Når det gjelder konsentrasjon, mener de aller fleste på studiespesialiserende at de får konsentrert seg i timene, tallet er noe lavere på DH. Men vi spurte videre: «Dersom du sliter med å konsentrere deg, hva skyldes dette? » Noen elever på DH uttrykker at dette skyldes PCen  (4 av 30 uttrykker dette). På studiespesialiserende gjelder dette 5 av 56. Så å si alle som har svart både på DH og ST uttrykker at det er positivt å ha PC tilgjengelig i alle fag (I den ene ST-klassen er det tre elever som  mener at det å ha PC tilgjengelig kan føre til distraksjon).

 

Bruk av Onenote

Når det gjelder bruk av Onenote, er elevene på ST klart mer positive enn elevene på DH. 82% i den ene ST-klassen og 96% i den andre ST-klassen mener at Onenote er positivt. Åtte av 30 elever på DH uttrykker at de ikke liker Onenote. På ST brukes klassenotatboka minst i fag som matte, kroppsøving og fremmedspråk. Det elevene trekker fram som positivt med Onenote, er at alt er samla på ett sted og at alt lagres automatisk. Det som trekkes fram som litt negativt, er at man kan rote det til for hverandre i samarbeidsområdet. Men mulighetene for å passordbeskytte deler av dette området løser dette problemet. Noen elever er ikke så fornøyde med designet til Onenote. I fjorårets prosjekt var også Onenote noe av det elevene var mest fornøyde med. Onenote er også omtalt i flere andre bloggposter på denne siden – her og her for eksempel.

 

Tekniske utfordringer med PCen

Dessverre har vi opplevd en del tekniske utfordringer med maskinvaren i inneværende skoleår. Undersøkelser fra i høst viste at 84% av elevene i 1STG og 64% av elevene i 1STF hadde opplevd problemer med PCen av ulik art. Tilsvarende høye tall har vi fra 1DH. Dette er svært uheldig, men vi jobber kontinuerlig med å løse problemene og har tett dialog med Microsoft. Elevene liker imidlertid godt å jobbe på touchskjerm, og nærmere 100% i begge ST-klassene foretrekker touch framfor vanlig skjerm.  (Her har vi ikke tall fra DH) Når det gjelder skjermstørrelse, mener de også at 15 tommer, som de andre elevene har, er for stort. Men mange kan tenke seg 13 tommer i stedet for 11 som de har nå.

 

Brettbøker

På grunn av de nevnte tekniske problemene, har en del elever opplevd noe problematikk rundt bruk av Brettbokas offlineversjon. 18 elever på ST har hatt slike problemer med Brettboka. Tallene er nokså like prosentvis for DH. Disse utfordringene var nærmest ikke-eksisterende i fjor. Elevene er gjort oppmerksomme på en onlineversjon av Brettboka som de greit har tilgang til. Mange av utfordringene knytta til Brettboka har vi nå løst. Elevene er stort sett fornøyde med å ha digitale bøker, men som i fjor så utmerker matematikk seg som et fag de helst ville hatt papirbok i. Det må vi ta med videre i prosjektevalueringen. Typiske «lesefag» som samfunnsfag, naturfag og geografi kommer også opp på lista over fag elevene ville foretrukket papirbok i. Men her er det ikke flertall. Rundt 50% ville ha foretrukket papirbok i matematikk.

 

Her har vi ferske tall fra januar 2016 for ST:

1STF:

1STF

1STG:

Her ser  vi at det er litt forskjeller mellom de to klassene. Men kun 3 av de 56 som har svart ville foretrukket papirbøker. Når det gjelder hvilke fag de evt. ville hatt papirbok i, er tallene slik:

1STG

1STF:

1STF2

1STG:

1STG2

Dette er noen av resultatene vi har ut fra det elevene har svart i undersøkelsene vi hittil har hatt.

Hvis dere ønsker å se hele undersøkelsen og tallmaterialet, kan dere ta kontakt med Yngve Nygaard.

 

 

Johanne

 

 

Digitale programmer du bør prøve!

En mengde digitale programmer brukes i stadig større grad i undervisningen.  Interaktive Kahoot [1], for eksempel, tok norske klasserom med storm for noe år tilbake. Dette skjedde imidlertid  ikke uten grunn. En type dataspill, som Kahoot i prinsippet er, appellerer lett til ungdom. Fengende interaktive og fargerike omgivelser med et musikalsk akkompagnement i bakgrunn gir dagens ungdom mulighet  for et tastetrykk, noe de neppe takker NEI til. Dette programmet ble allerede testet ut av mange pedagoger, samtidig som en god del nysgjerrige lærere prøver fremdeles verktøyet ut  i flere pedagogiske sammenhenger. Visse midlertidige konklusjoner om programmets læringseffekt er allerede gjort. Allikevel er den endelige konklusjonen om læringsfremmende effekten til teknologiske løsninger ikke klar.

Hva med å teste ut disse programmene?

 

Undersøkelsesverktøy:

http://www.mentimeter.com

http://www.socrative.com

http://www.polleverywhere.com

https://getkahoot.com

 

Tankekart:

http://www.xmind.com

http://www.mindmeister.com

https://mindomo.com/no/

https://bubbl.us

 

Interaktive programmer:

https://todaysmeet.com/libre

https://prezi.com

https://no.padlet.com

https://docs.google.com/document

http://NDLA.samskrive

https://es.duolingo.com

https://www.memrise.com

http://ankisrs.net

[1] http://forskning.no/barn-og-ungdom-skole-og-utdanning-informasjonsteknologi/2015/02/la-elevene-spille-i-timene

 

 

Larissa

Erfaringer med Onenote klassenotatbok

forsøksklasser
Foto: Celine Christoffersen

 

Eleverfaringer med Onenote klassenotatbok

Oda Marie Skjellet og Karen Malene Kleiven Eide går i 1STF som er en av prosjektklassene ved Hamar katedralskole 2015-16. De er veldig fornøyde med å bruke Onenote i skolearbeidet. De bruker Onenote i alle fag, og synes det er veldig fint å kunne samle og strukturere notatene sine i på denne måten. Jeg har fått lov til å vise noen bilder fra Oda Maries blokk som viser hvordan de jobber med Onenote klassenotatbok.

 

Arbeidet er samla i Onenote klassenotatbok

Alle elevenes faglærere har oppretta en klassenotatbok til klassene. Elevene har altså en Onenotebok per fag. I disse klassenotatbøkene finnes det et innholdsbibliotek der lærer kan legge ut fagstoff, et samarbeidsområde der alle – både elever og lærere kan skrive og redigere, og elevenes egne områder der den enkelte eleven og læreren kan skrive og redigere. Elevene jeg snakka med, synes bare det er fint at læreren kan følge med i elevenes områder i klassenotatboka. I praksis forteller de at lærerne ikke er så mye innom Onenotebøkene, men når de kikker innom elevenes arbeidsbok, er vanlig at læreren skriver en liten kommentar som viser at han eller hun har vært der. Da blir skrifta på blokka til eleven utheva svart. Slik ser de at noen andre enn dem selv har skrevet noe i klassenotatboka.

 

Lærerne strukturerer Klassenotatbøkene ulikt, har de lagt merke til. Men det er ikke noe som disse to elevene oppfatter som problematisk. Samarbeidsområdet i blokkene er praktisk, men Karen Malene og Oda Marie mener det fungerer aller best når læreren strukturerer bruken av det.

bloggbilde-1

Her er et eksempel fra samarbeidsområdet i naturfagsboka. Naturfagslæreren strukturerer arbeidet etter faner på dato. Vider flytter han det nyeste skillearket  fram i samarbeidsområdet (til venstre) slik at elevene lett kan se hvor de skal jobbe den aktuelle timen. Til høyre kan man se at elever selv har oppretta sider under dagens plan.

 

Samarbeidsområdet blir fort uoversiktlig, og det hender i blant at elever kommer i skade for å slette arbeid andre har gjort ved en feiltakelse. Og noen bruker også området til å tegne litt.  Vi diskuterte mulighetene for å passordbeskytte sider i samarbeidsområdet, men de to elevene mener at  dette er uheldig fordi en av de store fordelene med dette området er at man kan se på hvordan andre medelever jobber. I tillegg kan det bli utfordrende å huske mange ulike passord. Det  er imidlertid viktig å etter en arbeidstime der de har skrevet sammen i samarbeidsområdet, å kopiere notene de vil bevare over i sin personlige del av klassenotatboka.

 

En av de store fordelene med Onenote er struktur.

Karen Malene og Oda Marie trives godt med mulighetene Onenote gir til å ordne fagstoffet. Man kan enkelt flytte notater og endre dem i etterkant ved behov. Begge elevene forteller at de i starten måtte prøve seg fram for å finne den optimale strukturen i fagblokkene sine. For eksempel hadde begge to lagd en struktur i samfunnsfagnotatboka basert på kapitler, men dette har begge endra til tematiske deler i stedet da det er mer hensiktsmessig.

 

Begge elevene liker at arkene i Onenote er store, det gir en fleksibel arbeidsflate – og man kan samle veldig mye på ett ark. Elevene kombinerer gjerne med å skrive på tastatur og å skrive for hånd med den digitale pennen.

bloggbilde2

Her er et eksempel fra Oda Maries geografiblokk. Strukturen i elevens område er enkel – hun skriver fagnotatene i fanen «Fagnotater» og lager sider basert på kapitler og tematiske undersider på nivået under der igjen. Dersom hun ikke husker hvor hun har skrevet om for eksempel elveerosjon, kan hun skrive det ordet i søkefeltet øverst til høyre, så kommer hun rett inn i riktig notat.

 

Elevene oppretter egne delte Onenotebøker

Oda Marie og Karen Malene har også sammen med to medelever oppretta en egen Onenotebok som de har delt seg imellom. Hensikten med denne notatboka er å dele  og å sammenlikne notater for å sikre at alle får med seg alt i timene. De samarbeider om å fylle blokka med relevant faglig innhold, sammendrag fra kapitler og repetisjonsstoff til prøver. Og dersom de har gruppearbeid, skriver de sammen der.

bloggbilde-3

Her kan dere se at hvert fag har sin fane i blokka, og dere kan se eksempler på at selv om overskriften sier at det er Oda Maries notater, så er det publisert en wordfil av en annen av de fire elevene. Dette ser man av initialene BH, som er Brages initialer. Oda Marie  vil lett se at der det er utheva svart i denne blokka (matte, engelsk, naturfag), så har en av de andre elevene skrevet noe hun enda ikke har sett.

I tillegg vil jeg trekke fram to av skillearkene elevene har oppretta i denne blokka. De har lengst til venstre et skilleark de har kalt «Oppsummering for syke». Dersom en av de fire er borte fra skolen på grunn av sykdom, passer de andre på at den syke får informasjonen han har gått glipp av mens han var syk. En annen ting jeg synes er veldig positivt, er at de lengst til høyre har et skilleark som heter «Kildekritikk». Kildekritikk er viktig når man jobber så mye digitalt som våre prosjektelever gjør, og det er flott å se at viktigheten av dette er synliggjort i denne samarbeidsblokka som elevene har oppretta på eget initiativ. Det er inspirerende å se at elevene tar i bruk Onenote som arbeidsverktøy også utenom klassenotatbøkene.

Begge elevene mener de kommer til å bruke Onenote både til neste år, på Vg2 og også seinere – etter videregående. De ser at Onenote er et nyttig studieverktøy for å systematisere og ta vare på notater. Mulighetene for å enkelt kunne samarbeide skriftlig synes de også er veldig positivt.

 

 

Johanne

Moderne utdanning

Moderne utdanning kom som bilag i Dagbladet tidligere denne måneden. Magasinet setter fokus på fremtidsrettet bruk av digitale verktøy. Artikkelen om Hamar katedralskole kan du lese ved å gå inn på lenken her  http://www.moderneutdanning.no/ikt-kompetanse/papirls-skolehverdag

moderne utdanning

Hamar dagblad forside

Hamar dagblad inne i avisa

Terje

Fremtidens skole -dybdelæring og digitale verktøy

Fremtidens skole- rapporten  avgitt i regi av Kunnskapsdepartementet den 15.juni 2015 fremhever betydningen av en betraktelig økning av kunnskapsnivået hos norske elever.  Den høyteknologiske utviklingen i dagens samfunn krever at landets elever skal være rustet til å kunne være  dyktige kunnskapsbrukere i fremtiden. I rapporten fremstår  dybdelæring og kritisk tenkning som sentrale momenter for morgendagens skole og kan dermed kjennetegnes som kvalitetsgarantister for en utviklingsorientert skole.

Digital teknologi er allerede viet en stor plass i norske klasserom. Elev-PC-ordningen i norske videregående skoler er et godt eksempel på politisk vilje til å la opplæringsinstitusjonene dra nytte av teknologiske fordeler i det moderne samfunn. Ved Hamar katedralskole er teknologiske løsninger en del av undervisningsbredden: elev PCer, profesjonstilpasset digitalt utstyr for yrkesfag, nettbrett og språklab ( et multifunksjonelt digitalt verktøy med tydelige rammer for strukturert klasseledelse).

Kommunikasjonsteknologien gjør enkelte gjøremål innenfor opplæringen  meget effektive: lynrask tilgang til informasjon, spontan interaksjon mellom deltakere og  systematisk organisering / arkivering av store mengder lærestoff er klare eksempler på en konstruktiv anvendelse av digitale løsninger i skolehverdagen. Samtidig må disse digitale fordelene ikke overskygge fallgruvene ved digitale omgivelser i undervisningssituasjoner. Tilgjengelighet og hyppige innovative løsninger har enorm  tiltrekningskraft  på elevene. Elevene omfavner nye løsninger innen digital teknologi  med stor iver og entusiasme, og dermed kan de lett overse distraksjonsmomenter som digitale  omgivelser byr ofte på.

 

Dybdelæring er en forutsetning for akademisk utholdenhet og metakognisjon hos fremtidige elever. Elevenes metakognitive ferdigheter gjenspeiler både deres kunnskap og innsikt i egne tanke- og læreprosesser. Akademisk utholdenhet  viser elevenes evne og vilje til å jobbe målrettet og disiplinert, i tillegg til å tolerere og takle utfordringer og vanskeligheter underveis. Disse to er selve grunnlaget for videreutvikling hos kunnskapsbrukere- og formidlere. Utviklingen av akademiske utholdenheten  og metakognisjonen  krever tydelige rammer i opplæringssituasjoner.

Den 10-år lange erfaringen med  elev PC- ordningen  gir ingen entydige svar på om bruken av digitale midler i undervisningssituasjonen hever kunnskapsnivå hos elever.  Som sensor i sentralt gitt skriftlig eksamen i engelsk på VG1, Vg2 og VG3 ble jeg i disse årene møtt med eksamensresultater som vitner om et stadig synkende kunnskapsnivå hos norske elver i faget. En slik negative utvikling er også registrert i andre fag, blant annet i matematikk. Dette faget er det også flere som får strykkarakter[1].

Tendensen i manglende direkte samsvar mellom tilgang til ubegrenset mengde informasjon og heving av kunnskapsnivå ble også observert  i andre land: «mere access to information in itself does not necessarily lead to improved education or to fundamental change«.  (Schofield 2006; Law, Pelgrum et al. 2008).

Er det slik at kunnskapsnivået faller i et samfunn med lett tilgang til informasjon[2]? I så fall, hvorfor skjer det? Kan et undervisningslandskap med en sterk digital implementering  være for lite rigid for å kunne skjerpe læringseffekten i klasserom  eller er det bruken av den som må forbedres?  Er mye av den digitale bruken  fremdeles overfladisk og utsatt for distraksjon? Hvordan bør digitale verktøy utnyttes i klasseromssituasjonen for å styrke elevenes  akademiske utholdenhet og dermed utvide deres kunnskapshorisont?  Kan uforstyrrede  læringsomgivelser med en tydelig klasseledelse  være veien  å gå for å få økt læringsutbytte hos elever?

Spørsmålene er mange, og tiden er inne for å utarbeide en pedagogisk trygg og  kunnskapsoppbyggende praksis med digitale verktøy i undervisningslandskapet.

Larissa

Kilder:

Schofield, J. W. (2006). Internet Use in Schools. Promise and Problems. In R. K. Sawyer (Ed.), The Cambridge handbook of the learning sciences (pp. 521-534). Cambridge: Cambridge University Press.

Law, N., Pelgrum, W. J., & Plomp, T. (2008). Pedagogy and ICT use in schools around the world: findings from the IEA SITES 2006 Study. Hong Kong: Comparative Education Research Centre, The University of Hong Kong.

http://www.dagsavisen.no/innenriks/mattetaperne-blir-enda-flere-1.370446 ( sist sett den 7.november 2015)

http://forskning.no/skole-utdanning-pisa/2015/09/elever-blir-ikke-flinkere-av-okt-databruk ( sist sett den 6.november 2015)

 

[1] http://www.dagsavisen.no/innenriks/mattetaperne-blir-enda-flere-1.370446

 

[2] http://forskning.no/skole-utdanning-pisa/2015/09/elever-blir-ikke-flinkere-av-okt-databruk

 

Søk på internett

 

Tilgangen til ubegrenset  informasjon på internett er et lovende utgangspunkt for dagens elever å bli  kunnskapssøkende individer.

Skolens kjerneaktivitet er å bygge opp elevenes kunnskapsbank i form av faktakunnskap. Til dette formålet bør informasjonsarkivet på nettet utnyttes fullt ut. Samtidig  må elevene lære seg å bli autodidaktiske for å kunne nagivere stødig og bevisst i det digitale terrenget av både nyansert og lite nyansert informasjon. I denne sammenheng er den sekundære skoleaktiviteten, digital administrering av skolearbeidet,  av avgjørende betydning for å anvende teknologi på en læringsfremmende måte.

Det er flere måter å søke digital informasjon på. Blant disse er fulltekstsøking og registersøking  de to mest utbredte formene for informasjonssøk på nettet.

Fulltekstsøking anses som den mest hyppeste måten å finne informasjon på i digitale omgivelser. Ved denne type søk er det viktig å bruke visse lesestrategier for å sørge for at de gitte opplysningene er av pålitelig karakter. For å  bekrefte integritet til informasjonen til sidene listet opp av Google, Bing, Yahoo eller andre søkemotorer er det anbefalt å gå gjennom følgende sjekkpunkter:

  • nettsidens » About me/ om meg«-meny
  • domene
  • formålet med siden
  • sidens sluttbrukergruppen
  • kildelisten som ble brukt av forfatteren
  • andre relevante lenker på siden

BISON-overblikket er strategien for å studere en sammensatt tekst på nettet for en eventuell nærmere lesing av teksten. Ved bruken av denne strategien går lesere gjennom:

  • B– bilde og bildetekster
  • I– innledning
  • S-siste avsnitt
  • O-overskrifter
  • N– NB!- ord som har annen typografi

Den andre pålitelige måten å søke informasjonen på er registersøking. Registersøking gjennomføres i et digitalt bibliotek som er basert på et faglig emneregister. Emneregisteret er representert i form av over- og underregistrer som gir en systematisk oversikt over mangfoldige emner. Med registersøking befinner man seg til enhver tid innenfor emnets rammer. Registrene atekst.no, NDLA.no , nettvett.no, barnevakten.no/mobil,  forskning.no, viten.no  er de mest brukte registre i skolesammenheng.

Larissa

Onenote klassenotatbok

Da vi startet fjorårets heldigitale prosjekt, var Onenote noe vi virkelig ville satse på. Vi fikk god opplæring, og elevene var godt fornøyde med Onenote det første året. I år har vi imidlertid fått Office 365 og med det mulighet til å bruke Onenote klassenotatbok. Denne typen Onenotebok er mye bedre i undervisningssammenheng enn en vanlig blokk, og jeg skal forsøke å forklare hvordan jeg bruker den i norskfaget.

http://onenoteforteachers.com/en-US/Guides/Collaborating%20in%20the%20classroom%20with%20the%20OneNote%20Class%20Notebook%20Creator

(Se her for å se hvordan den fungerer)

Klassenotatboka består egentlig av fire deler:

  1. Forside – her kan læreren publisere og redigere, elevene kan lese (og kopiere)
  2. Innholdsbibliotek – her kan læreren publisere og redigere, elevene kan lese (og kopiere)
  3. Samarbeidsområde – her kan læreren og elevene publisere og redigere
  4. Elevens private område – her kan eleven og læreren publisere og redigere, men kun den ene eleven kan se, ikke de andre.
  1. Forside

På forsiden synes jeg det er viktig å ha den mest vesentlige informasjonen. Jeg har valgt etter innspill fra Mally Johnsen (@mallyjohnsen) fra Lister vgs å lage en innholdsfortegnelse over faget i tabellform.

onenote1

Videre kan dere se at jeg har lagt relevante dokumenter rett inn i denne tabellen, og det er hyperkoblinger til sider i innholdsbiblioteket der relevant fagstoff finnes tilgjengelig. Jeg har her vist Onenoteblokka mi for VG3 norsk. Og som dere ser, kan innholdsfortegnelsen bli nokså omfattende. Men elevene vil likevel ha en side å lete på i stedet for mange. Dersom de likevel ikke finner det de søker ved å lete her, kan de alltids bruke søkefeltet slik:

onenote2

Og da vil de vil få opp relevante treff. I norskfaget har du lov til å ha med deg notater og bøker til eksamen, og det vil være en stor fordel for elevene at alle presentasjoner og dokumenter ligger i Onenote (søkbart) i stedet for på et lukka LMS de ikke har tilgang til.

I tillegg til en innholdsfortegnelse, har jeg lagt følgende på Onenoteblokkas forside:

onenote3

Jeg har valgt å legge det som har med fagets innhold å gjøre inne i innholdsbiblioteket, og de ytre rammene utenfor. Dette er en smakssak. Før jeg går inn i innholdsbiblioteket, kan jeg imidlertid viser hvordan jeg har publisert læreplanen til elevene.

onenote4

Elevene kan altså kopiere fra lærerens forside og innholdsbibliotek. Og tanken etter hvert (igjen etter idé fra Mally Johnsen, æres den som æres bør!) er at elevene skal kopiere disse kompetansemåltabellene, legge dem i sin del av klassenotatboka og kommentere hvordan de selv mener de ligger an med målene. Videre kan lærere kommentere tilbake. Slik vil vi få en dialog om kompetansemåla og om vurdering.

  1. Innholdsbiblioteket

I  innholdsbiblioteket legger jeg alt relevant innhold i faget. Men jeg lager altså hyperkoblinger til det meste ut til innholdsfortegnelsen. Jeg forsøker å lage en skillearkstruktur her som elevene skal kopiere i sitt område. Dette for å hjelpe dem med å lage struktur i boka.

For VG3 ser det foreløpig slik ut:

onenote5

(Her er jeg inne i skillearket «skriveråd» )

For VG1 studiespesialiserende ser det slik ut:

onenote6

Jeg anser det som viktig å hjelpe elevene med å lage god struktur i sin del av blokka, og bruker ofte en del tid i starten på å fortelle hva skillearket skal hete og gjerne også hva siden skal hete. Jeg tror det er verd å bruke denne tiden.

  1. Samarbeidsområdet

Det er viktig å merke at i samarbeidsområdet kan alle skrive og slette. Man bør ikke JOBBE i samarbeidsområdet, fordi det er så fort gjort at noen gjør noe feil. Men man kan samle ting der, og små grupper kan opprette sider der og jobbe der – men bør lagre arbeidet i sin del av blokka etterpå.

Her er noen eksempler på hvordan vi har brukt samarbeidsområdet til nå:

a) Elevene har oppretta nettsider og vi har samla lenkene der:onenote 7

b) Jeg ga elevene på VG1 skriverammer da de skulle skrive en artikkel nylig.

onenote8

Tanken var å sikre at de fikk med seg alt de skulle i artikkelen de skrev. Etter en stund ba jeg dem gå sammen med en annen person og lime rammene ved siden av hverandre på en side i samarbeidsområdet. Sånn sett kunne de enkelt sammenlikne tekstene sine og diskutere hva som fungerte bra og hva som fungerte mindre bra.

c) Jeg har også brukt samarbeidsområdet til å «samle ting». For eksempel ba jeg elevene samle nye verb, verb de aldri hadde brukt før. De brukte synonymer.no som hjelp. Disse verbene skrev de inn i en side i samarbeidsområdet, og vi fikk blant annet disse ordene:

onenote9

Initialene til høyre, er elevenes initialer.

  1. Elevens bit av klassenotatboka

Så har altså eleven sin egen del av klassenotatboka der de kan skrive og redigere, og der jeg som lærer også har denne muligheten. For meg er det praktisk å ha alle elevenes blokker samla inni en blokk. Jeg KAN se alt elevene gjør der, men i praksis har jeg ikke tid til det. Jeg har nå klassenotatbok med 75 elever i år. Og jeg har verken anledning eller lyst til å lese alle notatene de gjør. Det er en god idé å avklare med elevene hvordan lærer skal bruke denne delen av blokka. Selv synes jeg det er greit å gi dem beskjed på forhånd når jeg har planer om å sjekke notatboka deres. Kanskje skriver de en time et utkast til en tekst, og jeg sier at jeg har planer om å gi respons på utkastet etter timen.

Her er jeg inne i en elevs del av blokka:

onenote10

Alle fanene som er marker med fet, sort skrift indikerer at jeg ikke har lest der. Når jeg har lest hos eleven, passer jeg på å legge igjen et spor slik at eleven vet at jeg har vært der, da vil fanen få fet, sort skrift hos eleven. Her kan dere se et eksempel på at eleven har limt en powerpointpresentasjon om Argumentasjonsstrategi inn i Onenote. En av måtene elevene gjerne bruker Onenote på, er å nettopp legge inn presentasjonene våre og skrive notater til disse, gjerne med penn som her:

onenote11

All formell vurdering skjer i skolens LMS, Fronter. Men jeg oppfordrer elevene til å legge mest mulig inne i Onenoteblokka. Dersom de jobber i Word, kan de enkelt legge dokumentene inn der som vedlegg. Det praktiske med Onenote er at de har alt samla på ett sted og at de ikke behøver å lagre fordi Onenote synkroniserer mot 365.

Klassenotatboka er en skikkelig nyvinning i Onenote. Jeg er iallfall utrolig godt fornøyd med å bruke den. Det er enkelt å komme i gang, og utfordringen for lærer er egentlig å lage seg en god struktur. Jeg har her presentert et eksempel på hvordan man kan strukturere.

Johanne

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: